Eg tek meg den fridommen å ta ein litan pause frå bloggepausen med ei engelsk overskrift. For den siste veka har eg vori i Irland og vori vitne til folkeavrøystinga der. Det var utruleg gøy, ikkje minst å vera vitne til at underdogane (altså neisida) tapa. Dette skuldtast nok i grunnen slett arbeid frå jasida, som alt trudde at dei hadde vunni, saman med ei fantastisk mobilisering frå neisida.
Det mest artige, eller moglegvis tragiske, har likevel vori å sjå reaksjonane frå det eg vel å kalle "EU sin aller mest trufaste kyrkjelyd" - også kalla den norske jasida. Her sitt dei heime på Berget (Grete Berget, faktisk) og proklamerer at propagandaen vann, at irane vart skremt frå å stemme ja, at demokratiet blir svikta og ikkje minst at Lisboatraktaten, i likskap med alt anna EU gjer, er eit heilt fantastisk dokument som skulle ha vori vedteki utan meir om og men. Eg trur aldri eg har sett nokon møte seg sjølv i døra så stygt før. For kven var det som berre spela på kjenslar og frykta for at Irland skulle bli ståande utanfor Europa? Jo, den irske jasida. Kvar opplevde vi den mest einsidige propagandaen eg har sett nokonsinne? Jo, hos EU-kommisjonen i Dublin. Og kven er det som overstyrer demokratiet og folk flest sin rett til å si sine meiningar om Lisboatraktaten? Jo, toppleiinga i EU og parlamenta i dei enkelte landa.
Den norske jasida treng å læra ei ganske enkel lekse, og den går som følgjer: Sjølv om du er tilhengar av noko, treng du ikkje å følgje slavisk alt denne/dette/eit eller anna anna skulle finna på. Neste alle av dei som jobba aktivt mot Lisboa-traktaten i Irland er EU-tilhengarar - men EU-tilhengarar som ønskjar seg eit andleis EU enn det elita styrer mot. Når folket i eit land røystar ned ein traktat med såpass stor margin (7 %), blir det for dumt å avfeie det med at dei som røysta nei var ein haug med ultrakonservative og fryktsamme tullingar. Det å lytte til signalar frå grasrota er faktisk ganske viktig. Kanskje både EU og den norske kyrkjelyden deira burde ta seg tid til å stoppe opp og gjera nettopp det i alle fall ein litan stund, før dei turar vidare i arbeidet med å prøve å tre traktaten ned over hovudet på folk. Mot deira vilje.